På toppen av Kenya!

Det føles som du befinner deg i "Ringenes Herre". Eller som om du har landet på Mars. Du står midt i en mektig dal hvor et gigantisk teppe av gresstuer brer seg utover. Kjempekaktuser og løkformede topper av planter stikker opp med noen meters mellomrom.

Mount Kenya ligner ikke på noe annet sted på jorden. Selv om navnet Mount Kenya ikke er omringet av samme forlokkende mystisk som Kilimanjaro i Tanzania, kan fjellet som naturopplevelse så absolutt måle seg med sin tanzaniske storebror. Faktisk er det en utbredt oppfatning at Mount Kenya overgår Kilimanjaro takket være sin helt enestående og mer varierte natur. Dermed blir turen opp til toppen ikke en konkurranse eller et kappløp, men heller en magisk vandring gjennom et fascinerende landskap.

Mount Kenya er egentlig en utdødd vulkan, men gjennom årene har lavaen erodert vekk, og i dag er det ingen spor etter det opprinnelige krateret. Fjellet ender ikke, som Kilimanjaro, i en enkel, veldefinert topp, men som en sagtagget klippeformasjon. De to høyeste toppene, Batian (5199 meter) og Nelion (5188 meter) kan kun nåes ved teknisk fjellklatring, men den tredje høyeste toppen, Lenana (4985 meter) kan klatres ved hjelp av vandrestøvler, superundertøy og en stor porsjon utholdenhet.

Underveis passerer du først frodig, tett skog bebodd av elefanter, bøfler, apekatter og antiloper. I 3000 meters høyde åpner landskapet seg i et afro-alpint landskap med heier og dramatiske daler. Her kan du møte på den artige klippegrevlingen, en skapning som tross for sin lille størrelse, er elefantens nærmeste slektning.

Fjellets øverste 800 - 900 meter består av grå granitt, hvit is og jadegrønne innsjøer. De forvridde toppene er ikledd is hele året, selv om isbreene er skrumpet betraktelig inn de siste årene.

Mount Kenya nasjonalpark ble etablert i 1949 og i 1997 ble parken satt på UNESCOs verdensarvliste.

TREKKING PÅ MOUNT KENYA
Du ligger fullt påkledd i soveposen, med et ullteppe over deg, men kjemper stadig for å holde deg varm. Det er siste overnatting i over fire kilometer høyde på vei mot toppen, som kun er noen timer unna. Da er det vanskelig å forstå at ekvator går tvers gjennom Mount Kenya. Eller hvorfor du valgte fjelltur i stedet for badeferie ved kysten.

Men en fjelltur til toppen - eller så langt du orker - er alle anstrengelser verdt og en helt unik opplevelse av den afrikanske naturen. Dette er en tour de force gjennom fem - seks helt forskjellige landskapsformer.

Det er mange vandremuligheter på Mount Kenya, og i varierende vanskelighetsgrad, så fjellet egner seg for folk i de fleste aldre og kondisjon. De to høyeste toppene (Batian og Nelion) krever bruk av isøks og sikkerhetstau, så Lenana-toppen vil være målet for de fleste. Merk at de siste 500 meters stigning ikke er for folk med utpreget høydeskrekk.

Mount Kenya er ikke et "alt eller ingenting"-fjell. Det er masse av fantastiske vandreturer, også for de som ikke ønsker å komme seg til toppen. Men ønsker du å komme til toppen, er det tre hovedruter - fra lang og lett til litt kortere og brattere. Toppen bør ankommes tidlig om morgenen, før skyene samler seg om de snøkledde toppene, så for alle tre rutene betyr det at du starter siste oppstigning mellom klokken 02:00 og 03:00 om natten. Med andre ord så er det mange timer til daggry, og kulden er isende.

VEIER TIL TOPPEN

Naro Meru-ruten
Den korteste og mest populære ruten opp Mount Kenya. Her starter du i den lille byen Naro Moru og følger elven med samme navn opp til fjellet.

I prinsippet kan turen gjøres på et par dager, men for å unngå høydesyke anbefales det å legge inn noen dager ekstra slik at kroppen kan akklimatisere seg.

Sirimon-ruten
Denne ruten er litt lengre enn Naro Moru-ruten, men med en mildere oppstigning, og etter manges oppfatninger, mye vakrere.

Sirimon-ruten begynner på nordøstsiden av Mount Kenya. Spesielt i regntiden kan denne ruten være en fordel fordi den er den tørreste.

Denne ruten kan også kombineres med Chogoria-ruten for en lengre og mer variert tur.

Chogoria-ruten
Den mest spektakulære, men også den lengste vei opp fjellet. Oppstigningen starter fra Chogoria Forest Station på fjellets østside. Herfra er det 26 kilometer til parkens inngang. Denne strekningen kan tilbakelegges til fots eller med bil (når føret tillater det).

Ruten kan klares på fire dager tur-retur, men fem dager anbefales. Noen velger nedstigningen til Naro Moro-ruten, som medfører at turen blir kortere.

Merk at det ikke finnes overnattingsmuligheter på Chogoria-ruten slik at overnattingen skjer i telt.