Marokkos høydepunkter

En reise gjennom Tusen og én natt!

Ved foten av Atlasfjellene finner du Marrakech, en eksotisk og hektisk by som vekker alle dine sanser. Dette er Marokko slik turistene ønsker å oppleve landet.

Essaouira er byen hvor Torbjørn Egner fant inspirasjon til Kardemomme By. Det er hvitkalkede hus, måkeskrik, festningsmurer og duften av nygrillet fisk.

Marokkos svar på Syden heter Agadir, landets ledende badeby. Når bølgene slår innover den lange og brede stranden, er det lett å skjønne hvorfor solhungrige nordmenn valfarter hit.

MARRAKECH
Det Marokko som turistene har kommet for å oppleve, det eksisterer enda i Marrakech. Her finner du slangetemmere, akrobater, myntete, messinglamper og marokkoputer.

Storslåtte hageanlegg, palasser med skyggefulle gårdshager og kaotiske basarer hvor Aladdins hule møter moderne design. Den gamle bydelen har sine palasser, moskeer og historiske attraksjoner, men målet er å la seg lokke av duften av mynte inn i en gårdshage, som skjuler en liten kafé.

Sporene fra den befestedes by, som det berbiske almoravide-dynastiet grunnla på 1000-tallet, er ganske så visst små og få. Men Koutoubia-moskeen vitner om byens storhetstid under almoravide-dynastiet omkring 100 år senere, og arven fra Saadi-dynastiet, som ga byen sin andre storhetstid på 1500-tallet, ligger der enda.
I dag er det byens storslåtte festivaler for film, musikk og billedkunst og livet i de nye bydelene som gir Marrakech tittelen som Marokkos kulturelle hovedstad.

Med sine knapt 1 million innbyggere er Marrakech innehaver av tittelen som Marokkos fjerde største by. Handel og industri spiller en stor rolle. I middelalderen var Marrakech en viktig by for handel med slaver, gull og elfenben, som kom med karavaner helt fra Timbuktu. I dag er Marrakech fortsatt en mangfoldig metropol, hvor arabere, berbere, ørkenfolk og utlendinger myldrer rundt mellom murer i den karakteristiske støvete, rødlige fargen.

Marrakech er også kjent som porten til Atlasfjellene. Kontrasten mellom det enkle liv i fjellene og hverdagen i Marrakech kan nesten ikke bli større.

Djemaa el-Fna blander slangetemmerens jamrende fløytespill blander seg med bønneropet fra Koutoubia-moskeens minaret, og de elektriske lysene på plassen skinner om kapp med de første stjernene på den dypblåe kveldshimmelen. Størst interesse trekker historiefortelleren, som roper og hvisker, plystrer og truer på skiftevis arabisk og berbisk. Med dramatiske fakter og vill mimikk understreker han poengene i fortellingen sin.

Her kan du se gjøglere, blinde tiggere og erfarne tanntrekkere står side om side med hennatatovører og daddelselgere.

Det er liv på plassen fra tidlig om morgenen, men aktiviteten kulminerer om kvelden i et inferno av lys, lyder og lukter og stilner av omkring midnatt når kun suppeselgerne holder åpent.

Tre gylne kuler på toppen av minareten og en høyde på nesten 70 meter gjør Koutoubia-moskeen til et verdig landemerke for Marrakech. Den ble oppført for nesten tusen år siden av almohade-dynastiets daværende overhode, Yacoub al-Mansour. Det sies at hans kone forærte de tre kulene, som opprinnelig var av ekte gull, til bygningen som straff for at hun hadde spist midt på dagen under den muslimske fastemåneden ramadan.
Minareten og den tilhørende moské, som er stengt for ikke-muslimer, er omgitt av et hageanlegg, hvor alle, uansett trosretning, kan gå kveldstur i selskap med lokale familier og kjærestepar som spiser is, popcorn og kaktusfrukter.

Det er fargerikt og livlig i souken. Lukten, som alltid er behagelig, endrer seg gradvis etter varenes natur. Det finnes ingen navn eller skilter, det finnes ingen ruter. Alt som er til salgs, er stilt ut. Man vet aldri hva tingene koster, det er ingen bestemte priser og prisene er ikke faste.
Alle boder og butikker som selger det samme, ligger tett innpå hverandre. Det er tjue, tredve eller flere av samme slag. For eksempel finnes det en basar for krydder og en for lærvarer. Smedene har sitt eget sted og kurvlagerne har deres.

Souken ligger sør for Djemaa el-Fna, og er det gamle handelskvarteret. De forskjellige delene av souken har navn etter de varer som i hovedsak selges (og produseres) der.

En smal sti snor seg gjennom en velordnet jungel av palmer, bougainvilleabusker, bambus og kaktus frem til en blåmalt villa, Jardin Majorelle. Den inneholder berbisk kunsthåndverk av høy kvalitet og verker av hagens grunnlegger, den franske maleren Jacques Majorelle.
Han bodde her mellom 1922-62, og i 1980 overtok den franske moteskaperen Yves Saint Laurent stedet for å forhindre at det ble bygget om til hotell. Yves Saint Laurent var inspirert av orientalske og afrikanske landskaper, og i den blåmalte villaen og hagen tegnet han sine stilfulle kreasjoner.

Du trenger ingen magisk lampe for å bli hensatt til Tusen og én natt i Marrakech!

ESSAOUIRA
Hvitkalkede hus, måkeskrik og duft av nyfanget fisk. Det blåser på de hvite veggene og de blå dørene i Marokkos windsurferby nummer 1. Bak dørene gjemmer det seg avkjølte gårdshager og elegant innredet rom. I medinaens gater løper barna rundt barfot, i havnen arbeider båtbyggerne og sardinfiskerne, og nær bastionen former kunsthåndverkerne sine varer i tuja-tre.

Det var etter en reise til Essaouira at Torbjørn Egner fikk ideen til historien om Kardemomme by på slutten av 1940-tallet. Jimi Hendrix og Cat Stevens lot seg begeistre av stedet på sine marokkanske rundreiser noen år senere.

I dag er det en vennlig og avslappende by hvor du garantert skulle ønske du kunne være et par dager ekstra. Stemningen er mye roligere enn i Marrakech, mens strendene er mer vindfulle og vannet litt kaldere enn i Agadir. Miksen er imidlertid uslåelig.

Filminstruktøren Orson Welles valgte Essaouiras festningsanlegg da han skulle finne et sted å spille inn åpningsscenen til filmen Othello (1952). Årtier senere inngikk festningsanlegg og andre lokaliteter i Essaouira også storfilmen Jerusalem (1996). Både på film og i virkeligheten er festningsanlegget imponerende. Vollanlegget langs de nordlige klippene, Skala de la Ville, og anlegget ved havnen, Skala du Port, gir flott utsikt over medinaen og over havet ut til øyene Iles Purpuraires, som i dag er et fuglereservat.

Rue de Skala ligger en rekke verksteder, noen bygget inn i selve bastionene, hvor byens berømte tujatreskjærere fremstiller og selger sine imponerende esker, sjakkspill og andre kunstferdige gjenstander i den harde, duftende tresorten.

Fiskere i brune kjortler og blå overaller arbeider hardt og effektivt. I land kommer østers, reker, sardiner og blekksprut. Fiskehavnen, som ble anlagt på 1700-tallet, fungerer i beste velgående og er Marokkos tredje største. Hver ettermiddag kan du se fangsten komme i land og garn, motorer og andre ting blir reparert og smurt, mens måkene sirkler skrikende rundt fiskernes hoder.

I 2001 ble medianen satt på UNESCOs verdensarvliste. Den er ikke like vanskelig å finne frem i som i andre marokkanske byer, fordi den ble oppført med inspirasjon fra europeisk militærarkitektur – med like gater, som krysser hverandre i rette vinkler – omgitt av festningsmurene. Gjennom tidene har befolkningsgrupper fra ulike deler av verden slått seg ned her.

Atlanterhavet, vinden og de alltid skiftende fargene. Essaouira har inspirert de lokale til å arbeide med kunst, og utenlandske kunstnere til å bo og arbeide i byen. Antall kunstnere og gallerier er imponerende.

Foruten alt dette lokker Essaouira med Hammam Lalla Mira, byens eldste. Du kan ri både på hest og dromedarer, enten korte turer på stranden eller litt lengre i fjellene. Det er også gode muligheter for windsurfing, kitesurfing, jetski og vannski. Så er det sol og bad naturligvis. Bli gjerne med på en båttur for å se byen fra sjøsiden.
Begi deg gjerne ut på en vandretur eller spaser langs stranden. Stranden er veldig koselig når solen forsvinner og etterlater sine sterke farger på både himmel og hav.
Besøk også olivenolje- og honningsprodusentene eller ta en dagstur rundt i området.

Essaouira er behagelig og avslappet, og en introduksjon til en gammel hippie.

AGADIR
Agadir er Marokkos ledende badeby. Men det er fiskeriene og ikke feriegjestene, byen primært lever av. Fiskehavnen ligger et stykke utenfor byen, så du trenger ikke bekymre deg for fiskelukt under ferien – om du ikke selv oppsøker en av de mange fiskerestaurantene.

Byen er på alle måter forskjellig fra resten av Marokko. Agadir er laget nesten utelukkende for turister, men når bølgene slår innover den lange og brede stranden, er det lett å skjønne hvorfor solhungrige nordmenn valfarter hit.

Bølgene slikker langt inn over stranden når store dønninger fra Atlanterhavet knekker og trekker inn mot kysten. Stranden i Agadir er langstrakt og full av liv. Parasoller stikker opp som fargeglade klatter bortover hele, det spilles fotballkamper hvor tilskuere heier ivrig fra håndklærne sine og det er tilrettelagt for en lang spasertur.

Livet langs strandpromenaden dør ikke ut før sent om natten, og restauranter og strandbarer er fine steder å møte både marokkanere og turister.

Agadir Marina ligger ved nordenden av strandpromenaden og her har plass til 300 lystbåter. Her finnes et stort utvalg restauranter, kafeer og butikker med internasjonale butikkjeder.

Et fatalt jordskjelv i 1960 jevnet nesten all bebyggelse med jorden, og da det hele skulle bygges opp igjen, var stikkordet turisme. Tradisjonell arkitektur gikk i glemmeboken, og opp kom hoteller og restauranter som kunne levere det turistene ønsket. Dermed passer Agadir best for de som er mest opptatt av sol, varme og komfort.

Kasbah’en, den befestede bydel, ble opprinnelig oppført i 1540-årene som et ledd i det arabiske Saadi-dynastiets forsøk på å fordrive portugiserne. Det lykkes, og i en lang periode med fred ble kasbah’en brukt til å huse beboere. Den ble forsterket i 1752, men ellers stod den stort sett uforandret, inntil et voldsomt jordskjelv rammet byen i 1960. Kasbah’en ble, som resten av byen, lagt i ruiner, og i dag står kun de delvis oppbygde portene og murene tilbake.

Så det er ikke for selve fortet du tar turen opp til toppen av det 236 meter høye fjellet, som er en utløper av High Atlas. Men det er en fin opplevelse å stå på toppen med Atlanterhavsbrisen og det skarpe sollyset i øynene og kikke ut på bølgene som slår innover den brede stranden.

Ved foten av fjellet ligger Agadirs gamle sentrum, som ble lagt øde i jordskjelvet. Like ned til høyre sees fiskebåtene på vei inn i den store fiskehavnen med deres last av sardiner. Det er verdens største sardinhavn og Marokkos største fiskerihavn.

Agadir er en behagelig og rolig by å ferdes i, men det kan være deilig med et lite avbrekk fra bylivet og sand mellom tærne. Da lokker Vallée Des Oiseux (Fugledalen), en liten park i en V-formet dal, med frodig vegetasjon som tiltrekker seg en del fugler.
Barnefamilier trekker hit for å benytte den store lekeplassen og besøke den lille dyreparken.

Rull til toppen