Sub-Total: kr 0,00
Verdens mest spektakulære dyrefenomen!
Den store vandringen, med gnuene i hovedrollen, er det mest spektakulære showet i verden. Men bare fordi du bestiller en safari til Serengeti nasjonalpark betyr det ikke at du er garantert seter på første rad. Timing er alt. Du er nødt til å være på rett tid til rett sted. Denne guiden vil hjelpe deg med å finne ut hvor og når du skal reise.
Retning og rute under vandringen bestemmes i aller høyeste grad av regnet. På grunn av global klimaendring kan det årlige mønstret variere noe fra år til år.
Men generelt følges denne ruten:
Desember – januar
I desember vil flesteparten av gnuflokkene ha nådd den sørøstlige delen av Serengeti. De ankommer etter en lang og utmattende reise fra langt nord i Serengeti nasjonalpark og Masai Mara i Kenya. Nå er de klare til å slå seg ned her en stund. Spredd utover slettene i det sørlige Serengeti, Ndutu og det nordlige Ngoronogoro Conservation Area, er gnuene og sebraene overalt, og de spiser det friske, næringsrike gresset.
Tips: Bortsett fra å overnatte i sør, anbefales minst en natt i sentrale Serengeti for spektakulære møter med løver, leoparder og geparder.
Februar
Flokkene holder fortsatt til i sør i Serengeti og Ngoronogoro Conservation Area. Nye dyr kommer også til verden. I løpet av tre-fire uker fødes det omkring 500 000 kalver. Besøker du den sørlige delen av parken i denne perioden, er det meget stor sjanse for at du får se kalver kommer til verden!
Men selv om du ikke skulle oppleve selve fødselen er det uansett et spektakulært syn å se hundretusenvis av små gnuer og sebraer som spretter rundt på slettene. Den kalsiumrike jorden er perfekt næring for både mor og barn.
Dessuten, alle de må kalvene tiltrekker seg også rovdyr, som ser for seg et lett bytte.
Mars
Flokkene er fortsatt i sør og har ikke helt begynt forflytningen, slik at de små har en sjanse til å bli sterkere. Men slettene er i ferd med å tørke ut og regnet starte så flokkene forbereder vandringen nordover.
April
I slutten av mars eller begynnelsen av april begynner den lange regntiden. Dette er et tegn til flokkene at de må begynne vandringen. De beveger seg sakte, med de små medlemmene, fra sør til vest, mens de krysser den sørlige delen av Serengeti. Områdene Simba Kopjes, Moru Kopjes og Kusini Hills er utmerkede steder å se de enorme flokkene, men de er også kjent for sin store befolkning av store katter.
Mai – tidlig juni
Vandringen fortsetter vestover i Serengeti, inn i Western Corridor. Dette er den vestligste delen av Serengeti, som strekker seg nesten helt til Lake Victoria. Flokkene setter opp farten og dekker store distanser hver dag. På veien må de først krysse Mbalageti River og deretter Grumenti River.
Juni – tidlig juni
Juni er slutten på den store regntiden og slettene er grønne og frodige. Nå har flokkene krysset Mbalageti River uten for mange problemer, og en ny utfordring venter. Grumeti River løper parallelt, men er lengre nord. Dette er den første ekte barrieren de små kalvene må overvinne.
På den sørlige siden av elven stopper dyrene for å hvile en stund. De venter på hverandre før de krysser elven slik at de er så mange som mulig. Kryssingen av Grumeti River er sensasjonell og du kan føle spenningen mens dyrene forbereder seg. Kryssingen er slett ikke ufarlig, for i vannet venter krokodiller som må passeres og overvinnes. Dette er bare starten. Når de kommer til den andre siden må de fortsette på den lange vandringen nordover.
Juli
I juli går vandringen nordover i Serengeti. I flokker på over én million immigrerende dyr forflytter de seg opp mot 40 kilometer om dagen. De forlater kanskje parkens grenser og går inn i Ikorongo Game Reserve, før de snur og ankommer Mara River. Kryssingen av Mara River er ansett av mange som den mest spennende hendelsen under hele Den store vandringen. Det å se de paniske flokkene av gnuer som navigerer gjennom og over Mara River er et spektakulært syn: Det er en blanding av panikk og forvirring.
Akkurat som ved Grumeti River samles flokkene på den sørlige siden av elven. Spenningen bygger seg opp mens de nølende bestemmer seg for hvor det er best å krysse. Noen få bestemmer seg for å bli på den sørlige siden av elven. Selv om det ikke er så mye bevegelse i flokkene, kommer du til å føle deg like nervøs som om du er et av dyrene.
Kryssingen er dramatisk og uforutsigbar. Det er den sterkeste som overlever, og dyrene kan skli på våte steiner eller bli trampet i hjel av andre. Selvfølgelig er det sultne krokodiller som venter tålmodig på et enkelt måltid. Hele prosessen med å krysse elven kan ta flere uker, men det er vanskelig å forutsi når siden alt avhenger av regnet og dyrenes oppførsel.
August – september
Daglige kryssinger av elven kan fortsett skje i august og til og med i september. Det er også vanlig å se flokker krysse Mara River i nord den ene dagen og så tilbake sør noen dager senere.
Nå som dyrene har nådd den andre siden av Mara River, vil gnuene og deres ledsagere nyte det grønne, frodige gresset og tar seg en velfortjent pause. Flokkene sprer seg utover, både i den nordlige delen av Serengeti og i Masai Mara nasjonalpark i Kenya.
Oktober
Mot slutten av oktober vil gnuene igjen samles for deres lange vandring sørover. Det er vært varmt og fuktig, og de flytter seg mot den sentrale delen av Serengeti. De jakter etter grønne skudd som kommer takket være den korte regnperioden i november. Er du riktig så heldig kan du få med deg noen flotte kryssinger siden flokkene nok en gang må over Mara River.
November
Hundretusenvis av sebraer og antiloper slår seg sammen med gnuene og forflytter seg til slettene i Ngorongoro Conservation Area. De passerer den østlige siden av Serengeti, gjennom de vestlige områdene Loliondo og Lobo, deretter det sentrale Serengeti og fortsetter sørover. Dyrene kan forflytte seg fra Lobo til Ndutu på bare noen dager!
Innen desember har de fleste av de migrerende dyrene nådd de sørlige slettene igjen. Vandringens sirkel starter på nytt.
Husk at variasjoner i vandringsmønsteret, det store omfanget av Serengeti og de migrerende dyrene som forflytter seg utenfor parken, gjør at det ikke alltid er lett å følge flokkene. Guiden vil alltid gjøre sitt beste for å følge vandringen og ta deg dit hvor det er best å se vandringen fra.
