Vakre klostre, fargerike bønneflagg, legender og dzonger!
Klostre, innhyllet av morgentåke og sollys, klamrer seg fast under fjellpass. Fargerike bønneflagg vaier i vinden. Safrankulørte munker vandrer langs stien. Mennesker med blomster i hendene er på vei til kveldsbønn.
Bhutan er reisen til lykken – bli med du også!
PARO
Paro er inngangsporten til Bhutan, hjem til landets eneste flyplass. Med sine veldekorerte hus, mange restauranter og koselige butikker, er Paro en meget sjarmerende by. Livet her går i et rolig tempo, og det tar ikke lang tid før dette smitter over til deg.
Hovedgaten i Paro ble bygget så sent som 1985, og de fargerikt dekorerte husene ligger som perler på en snor. Du kan rusle rundt og titte i små butikker og restauranter bygd i tre, og de holder fortsatt stand mot moderne betongblokker.
Som alle bhutanske byer med selvrespekt har også Paro sin dzong. Den ble bygget i 1644, men har måttet restaureres flere ganger grunnet jordskjelv og brann. Dzongen er massiv i sin arkitektur, og absolutt et av Paros flotteste bygg. Med sin beliggenhet i en bratt åskam, er den et spektakulært syn.
Den administrative delen er seks meter høyere enn delen som huser den religiøse delen. Overalt er treverket flott utskåret og malt i gull, sort og oker. Kontrastene mot de bastante kritthvite veggene gir et klart uttrykk av makt og velstand.
Nasjonalmuseet ligger på toppen av en bakke ovenfor Paro Dzong. Det var opprinnelig et gammelt vakttårn, men ble omgjort til museum i 1698. Den uvanlige runde bygningen skal visstnok forestille en konkylie, og det sies at det skal være en skjult underjordisk tunnel ned til byen.
Inne i museet kan du se samlinger thangkas, som er et rollebilde innen den tantriske buddhismen. Disse henges opp til meditasjonsbruk i templer eller ved altere, og kan medbringes under prosesjoner. De kan forestille buddhaer, verneguddommer, lamaer eller symboler som for eksempel mandala.
Etter endt besøk kan du rusle ned til sentrum og nyte den flotte utsikten over dalen.
Palasset Ugyen Pelri ble bygd tidlig på 1900-tallet og er nå hjem til dronningmoren i Bhutan. Det er stengt for allmennheten, men på vandringen ned fra museet kan du beundre den vakre arkitekturen på palasset, som er så typisk for Bhutan.
TIGER’S NEST
Paro (og Bhutan) er nok aller mest kjent for templet Tiger’s Nest, eller Taktsang Lkakhang som det heter på lokalspråket.
Templet nærmest klamrer seg fast i fjellsiden, nesten 900 meter over dalen (fjellet er 3120 meter). Dette er et av de helligste stedene du kan besøke i Bhutan.
Tiger’s Nest ble bygd i 1692, ved grotten der Guru Rinpoche mediterte rundt det 7.århundre. Legenden sier at guruen fløy opp på ryggen til en tiger. Han mediterte i grotten i tre år, tre måneder, tre dager og tre timer for å jage vekk de onde åndene som holdt til der.
Siden den gang har stedet vært hellig, og folk kommer langveis fra for å meditere i området.
THIMPU
Hovedstaden i et av verdens mest unike land vil imponere deg straks du ankommer byen. Thimpu ligger 2247 meter over havet, og er omkranset av grønne, frodige daler. Gjennom byen renner elven Wang Chhu.
I Thimpu bor det rundt 99 000 blide og gjestfrie mennesker. Du kan møte mange av dem om du tar turen til de livlige markedene som arrangeres ved elven hver helg. Vareutvalget inkluderer kjøtt, grønnsaker, klær og suvenirer.
Den offisielle kongeboligen, Dechenchoeling, ligger nord for byen. Kongen i Bhutan har nemlig bestemt at alle mennesker skal være lykkelige, og alt skal bestemmes med dette i mente. Ingen dum filosofi, og dette preger også bhutanerne og deres optimisme og smilende ansikter.
Litt bortenfor kongeboligen ligger templene Tango og Cheri. De ligger flott i naturen ved Cherifjellet. Byggingen startet opprinnelig i det 13. århundre, men fikk utseendet de har i dag i 1688.
Tempelet er delt i to goembas: Cheri som er tilholdssted for munkene og Tango huser universitetet for buddhistisk lære.
Mens du følger veien som leder frem til templene ser du tusenvis av små tsa-tsas, stupaer i miniatyr, gjemt mellom sprekker i fjellet og i buskene. De er satt der av pilegrimer og lokale familier for å jage vekk onde ånder.
Tashichoedzoelling er Thimpus egen dzong, ligger også nord for byen. Dette er byens mest populære severdighet. Palasset ble bygd i 1641 og har vært sete for regjeringen siden 1952 og fyller flere nasjonale funksjoner.
En dzong har massiv arkitektur, kraftige tunge murer og ofte et kompleks med templer, åpne gårdsplasser og kombinerer ofte religiøse og politiske funksjoner.
Som regel huser en dzong munker, og er stedet for religiøse feiringer. Hvert år, på sensommeren, er Tashichoedzong stedet for en fargerik maskedans-festival kalt tsechhu.
I hovedgaten Norzim Lam finner du butikker, restauranter, kjøpesentre og offentlige bygninger. Overalt hvor du går ser du en blanding av boligblokker, mindre boliger og familiedrevne butikker. Myndighetene praktiserer streng kontroll når det gjelder bygningene – alle skal utsmykkes i tradisjonell stil, med buddhistiske malerier og motiv. Følger man ikke reglene, risikerer man at hele bygget rives.
I Kuensel Phodrang finner du den 51,5 meter høye bronsestatuen av Sakyamuni Buddha, grunnleggeren av buddhismen. Gå gjerne hit ved solnedgang - da får du også en fantastisk utsikt over hele Thimpudalen.
Når du først er ute om kvelden, ta turen til National Memorial Chorten. Med sine hvite vegger og gullforgylte topp, er stupaen meget vakker. Den ble bygd i 1974 som minnesmerke for Bhutans tredje konge.
Kveldstid er en ypperlig tid å besøke den på, da lokalbefolkningen kommer hit for å be sine kveldsbønner.
Ta deg tid på en restaurant og nyt ekte bhutansk mat, drikk te og ta inn inntrykkene og stemningen i byen. Sentrum er ikke altfor stort, og det er lett å ta seg rundt på egenhånd. Vil du litt utenfor er det gode bussforbindelser og taxier. Overalt er lokalbefolkningen hjelpsomme, høflige og smilende. Kanskje dette er fordi Thimpu er den eneste hovedstaden i verden som ikke har trafikklys?
PUNAKHA
Det første som slår deg når du ankommer Punakha, er omgivelsene. Byen ligger midt i en frodig og grønn dal, omslynget av de to elevene Mo Chhu (mor) og Pho Chhu (far) og risåkrer.
I mer enn 300 år var Punakha hovedstad i Bhutan, og er hvilestedet til Shabdrung Ngawang Namgyal, landets grunnlegger.
Punakha dzong er den flotteste, nest største og nest eldste av Bhutans tyve dzonger. Den fungerte som administrativt og religiøst hovedsete for landet samt vinterresidens for kongen i mange år.
Naturligvis har også denne dzongen en legende. Det sies at Padmasambhava forutså at «en person ved navn Namgyyal skal komme over åskammen som ligner en elefant». Ngawang Namgyal, den første av de store lamaene, fant åskammen, som ligner snabelen til en elefant, og bygde dzongen i årene 1637-38.
Bygningen er et symbol på Buddhas verdier, og er 180 meter lang og 72 meter bred der den strekker seg mot himmelen med sine seks etasjer. Den fungerte som festning mot tibetanske angrep, og er bastant der den glimter i solen med sine hvitvaskede vegger, fargerike dekorasjoner og gullfargede tak.
Om våren kan du oppleve en av Bhutans mest kjente festivaler, domchoe, tilegnet byens beskytter, Yeshe Goenpo (Makhakala). Da står også de flotte jakarandatrærne i blomst.
Folk viser frem sine fargerike kostymer og drakter, og dramatiske show gjenforteller historiene fra 1700-tallet da den tibetanske armé forsøkte å erobre byen. Pazaps, de militære stasjonert i byen, ikler seg sine tradisjonelle uniformer, det er musikk og fest overalt.
Ikke langt fra Punakha Dzong finner du Bhutans nest lengste hengebro. Hjertet slår et par slag ekstra i det du tar de første skrittene ut, men du vil snart se at lokalbefolkningen og munkene bruker broen flere ganger hver dag, uten bekymring. Utsikten over elven og fjellene er fantastisk, men bare vent til du kommer deg opp til Khamsum Yulley Namgyal Chorten. Tempelet tok åtte år å bygge, og ligger på en bakketopp. Det ble innviet i 1999 og er kjent for sine flotte dekorasjoner.
Elven Mo Chhu lokker med rafteturer (klasse to), eller du kan leie kajakk.
