Spektakulære safariopplevelser uten sidestykke!
To millioner gnuer. Et 6000 meter høyt fjell. 30 000 kvadratkilometer med savanne. En 3500 kilometer lang dyrevandring pluss et vulkankrater fullt av dyr.
Nord-Tanzania har nesten gjort det for lett for turoperatører og besøkende ved å samle en håndfull av Afrikas mest spektakulære naturfenomener i dette hjørnet av landet. Serengeti, Ngorongoro og Kilimanjaro er alle på UNESCOs verdensarvliste.
Det finnes ikke noe bedre sted å suge inn den udefinerbare magien som ikke finnes noe annet sted enn i Afrikas natur. Stjerneklare netter ved leirbålet med skrikende aper og hyener i det fjerne. En nysgjerrig hunnelefant som stikker snabelen sin helt opp i safarijeepen mens elefantungene ser på noen meter unna. Geparder, som i over hundre kilometer i timen forsøker å nedlegge en impala, mens den flyktende gasellen med et hopp på over ti meter, forvandler den rå overlevelseskampen til en elegant kunstform. Eller løver som ser ut som de eier savannen når de majestetiske og kule vandrer mellom safaribilene. Det er ikke til å komme utenom at de nyter oppmerksomheten eller bare er totalt likeglade.
Serengeti nasjonalpark
Et flimmer av tusenvis av sebraer fyller savannen som sitrende varmedis. Ingen steder i verden kan du oppleve større flokker med sebraer, som gresser på savannen, enn her i Serengeti. Det samme gjelder gnuene.
Serengeti nasjonalpark, som strekker seg over et område på 15 000 km2, står på UNESCOs verdensarvliste. Parken ble opprettet i 1951, og er Tanzanias første nasjonalpark. Den består av dramatiske høydedrag, elver med frodige bredder og åpent gresslandskap, som av og til blir avbrutt av et ensomt paraplyakasietre. Ikke rart at masaiene har kalt området Siringit – de endeløse sletter.
Giraffer gnasker på de øverste bladene på savannens akasietrær. Løvefamilier er spredt over hele Serengeti. Det samme er savannens ultimate sprinter, geparden, som i motsetning til leoparden jakter om dagen. Hannstrutsen spankulerer rundt på sine lyserosa bein og bruser med fjærene, mens vervetapen lynraskt stjeler maten din under lunsjen på savannen.
Du kan ikke unngå å få lyst til å vite og lære mer om savannens superstjerner når du opplever dem på nært hold. Ikke bare om de store stjernene som løve og leopard, men også om det bedagelige livet til drøvtyggerne, som har innrettet seg slik at de sjelden spiser i hverandres bed. Systemet er også så smart at noen arter baner vei for andre. Når elefantene rykker opp trær og busker ved røttene, gir det lys og luft til vegetasjonen under, så den blir spiselig for mindre dyrearter. Dermed fungerer Serengeti som en livssyklus hvor nye generasjoner dyr fødes, lever og kan beundres av besøkende.
Serengeti nasjonalpark er Tanzanias nest største (etter Selous Game Reserve) og helt fortjent en av Afrikas mest berømte nasjonalparker. Den er del av Serengeti-/Masai Mara-økosystem, hvor over to millioner gnuer og én million andre dyr befinner seg på stadig vandring over 3500 kilometer årlig i det som er verdens største migrasjon av pattedyr.
Serengeti kan besøkes hele året.
Nesten alt regn faller i de to regntidene: den lange regntiden (mars til mai), og den korte regntiden (november til desember).
Den beste tiden å oppleve Den store vandringen er desember til juli, spesielt perioden april til mai hvor konsentrasjonen av dyr er på sitt høyeste.
Ngoronogoro-krateret
Ikke mye kan få Serengeti til å blekne. Det må i så fall være Ngorongoro-krateret, et tapt paradis sørvest for Serengeti. I bunnen av den utdødde vulkanen vandrer alle de kjente savannedyrene omkring i en helt usedvanlig tetthet. Hele 25 000 pattedyr lever nede i det 260 km2 store krateret. Kun giraffen glimrer med sitt fravær, av den enkle grunn at kraterveggene er for bratte til at den vakre, langbeinte skapningen kan komme ned.
Ngorongoro-vulkanen i reservatets sørøstlige del er omgitt av runde, grønne bakker og er nærmest krateret, innrammet av tett regnskog langs fjellsiden hele veien opp til den smale kraterkanten. De bratte kraterveggene danner en nesten perfekt sirkel, som er rammen rundt en fantastisk arena for Tanzanias dyreliv. Tusenvis av gnuer blander seg med store flokker av gaseller, bøfler og fangestripete sebraer – man må ofte dytte litt for i det hele tatt å bane seg vei gjennom sebraer og gnuer, som ligger og hviler seg i veien.
Det er også løver og leoparder, en innsjø med flamingoer og flodhester, og den vakre krontranen med sitt knallgule punkehår. Her og der lunter et sort neshorn rundt for seg selv, mens bøflene med det litt olme utseende normalt holder seg i store grupper.
Elefantene i krateret utmerker seg med deres ekstremt store støttenner, som er noen av de største i verden, hvilket skyldes det meget mineralholdige vann og jord i vulkankrateret.
Langs kraterkanten er det utsiktspunkter med forrykende panorama over krateret 600 meter nede.
På kraterkanten ligger også tre fremragende lodger, med unik utsikt over selve området.
Ngorongoro kan besøkes hele året.
Nesten alt regn faller i de to regntidene: den lange regntiden (mars til mai), og den korte regntiden (november til desember).
Selous viltreservat
I Selous viltreservat kan du oppleve Afrika fra sin mest øde og utemmede side. Her er terrenget vilt og dyrene sky. Det er Afrikas største viltreservat på astronomiske 55 000 km2, og du kan kjøre på safari en hel dag uten å møte andre biler, for det er kun 5000 årlige besøkende i den innbydende villmarken.
Parkens nordlige del, som har flest antall lodger, er grønn og saftig, takket være store mengder med regn, utallige kilder og den mektige Rufiji-elven.
Man antar at Selous rommer flere elefanter enn noe annet reservat i verden, med et imponerende antall som anslås til mellom 60 - 70 000. Det samme gjelder flodhester (40 000), bøfler (120 000 – 150 000), sabelantiloper (8000), løver (4000) og muligvis også leoparder og krokodiller. Selous har også størsteparten av kontinentets tilbakevendende bestand av afrikanske villhunder, som anses som verdens mest truede rovdyr.
Selous ses aller best fra båt. Rufiji-elven, som skjærer så flott gjennom den nordlige delen, er Tanzanias lengste elv. Som en gigantisk slange bukter elven seg gjennom frodig vegetasjon i en labyrint av kanaler, holmer, sumper og åpne innsjøer, hvor flodhestene plasker rundt og dovne krokodiller hviler på sandbanken i solen. Om morgenen og kvelden kommer elefanter, giraffer og bøfler for å sluke tørsten i elven.
Et annet høydepunkt er den over seks kilometer lange Steigler’s Gorge.
Selous kan besøkes året rundt.
Den beste tiden for å se dyr er i perioden juli til august, da vegetasjonen er lav, og dyrene samler seg rundt vannhullene. I regntiden mars til mai er mange av veiene (og lodgene) stengt.
Lake Manyara nasjonalpark
Det er det herlige landskapet beskrevet av Ernest Hemingway i boken The green hills of Africa (Afrikas grønne fjell) som venter på deg i Lake Manyara nasjonalpark. Etter inngangsporten blir du først tatt imot av frodig regnskog, som kjøles ned av kjølige vassdrag og er stappfull av bavianer og andre aper. Tettere på Manyara-sjøen, som strekker seg over to tredjedeler av parken, oppløser skogen seg i et mer åpent savannelandskap med flokker av elefanter og bøfler. Parken er også hjem til en stor bestand av sebraer.
Er du riktig så heldig vil du få se en doven løve som slapper av i et tre. Parken er nemlig berømt for sine treklatrende løver.
En flott måte å komme i øyenhøyde med flodhester, flamingoer og pelikaner, er å bli med på en tur i kano på innsjøen. Turene utføres når vannstanden er høy nok, og er en flott måte å oppleve en annerledes safari på, samt parken fra sjøsiden.
Lake Manyara er på 330 km2, og er en deilig og meget variert park samt et fint sted å tilbringe et døgns tid på vei til Serengeti.
Parken kan besøkes hele året.
Den tørre perioden (juni til oktober) anses som den beste tiden for safari.
Det er regntid i parken i perioden mars til mai.
Tarangire nasjonalpark
Denne vakre parken er hjem til over 3000 elefanter. Flokker på over 300 av jordens største landdyr er ikke usedvanlig å se, og det er et meget spektakulært syn…
Tarangire nasjonalpark, som ble etablert i 1970, har fått sitt navn etter Tarangire-elven, selve livsnerven i parken. Elven bukter seg i dype buer så langt øyet kan se. Langs elven vokser de høye, slanke doumpalmene, hvor de høyeste strekker seg 30 meter mot en knallblå himmel. Dette er klassisk Afrika-landskap!
Parken er også berømt for en annen beboer, som er mye vanskeligere å få øye på enn elefantene: den flere meter lange, treklatrende pytonslangen, som er i stand til å klatre høyt opp i trekronene.
Så er det alle de andre dyrene. Store flokker med sebraer, gnuer, kuantiloper, gaseller, giraffer, vannbukker og impalaer. Det er også løver, leoparder, flekkede hyener og vortesvin. Så den sjarmerende, sorthodete dvergpapegøyen, som er bare én av de 550 fugleartene i parken.
Overalt i Tarangire vokser de imponerende baobabtrærne. Det er en gammel tro blant masaiene i området rundt at de eldgamle trærne er tilholdssted for åndene til høyt ansette forfedre. Andre skapninger, som utallige smådyr og fugler, søker også tilflukt i baobab’ene, som blir hule med alderen, men fortsatt er i stand til å overleve.
Tarangire kan besøkes hele året.
Parken oppleves best i den tørre perioden (juli til november) da dyr i tusenvis strømmer til Tarangire-elven.
Arusha nasjonalpark
Liten, men vakker. Arusha nasjonalpark er med sine 137 km2 en av de minste parkene i Tanzania, og ofte oversett. Faktisk er den en av de vakreste og mest varierende. Den rommer både et vulkankrater med ville dyr på bunnen, et par idylliske innsjøer og det spektakulære Mount Meru, som med sine 4572 meter er Tanzanias nest høyeste.
Den kuperte og tett bevokste parken er den rake motsetning av Serengetis åpne sletter, og vel verdt et besøk om programmet ikke er for tett. Parken er for øvrig det beste stedet i Tanzania til å se de sjarmerende sort-hvite colobus-apene.
Fra utsiktspunkter på kanten av krateret kan du se flokker med bøfler, giraffer og vortesvin som gresser i dalen, og høre lyden av de mindre musikalske ropene fra hornfuglene.
I og rundt de to innsjøene Jembamba og Longil kan du se flodhester, antiloper, stork, gjess og flamingoer.
Ruaha nasjonalpark
Ruaha er den største nasjonalparken i Tanzania (13 000 km2) og har fått sitt navn etter Ruaha-elven, som renner langs den sørøstlige grensen av parken. Elven er livsnerven i parken, og selv i tørkeperioder har den en anstendig oppsamling av vann, noe som trekker store flokker med dyr.
Ruaha sies å ha det største antall elefanter, flere enn noen andre nasjonalparker i Øst-Afrika. Her kan du også beundre et enormt antall antiloper, flokker med løver, geparder som lurer i skyggene og leoparder som lusker i det sammenfiltrede elvekrattet. Om disse majestetiske og imponerende dyrene ikke er nok, så er parken også hjem til hyener samt påfallende flokker med den svært truede afrikanske villhunden.
Parken kan besøkes hele året.
Beste tid for safari er i den tørre perioden (juni til oktober).
Regntiden er november til februar og mars til april.
Mikumi nasjonalpark
Parken ligger langs den nordlige grensen til Selous viltreservat. Åpent landskap og et rikt dyreliv samt parkens nære beliggenhet til Dar Es Salaam (kun tre- fire timer med bil), gjør den til en lett tilgjengelig park.
Her kan du se løver som våker over sitt gresskledde kongerike, hvor gnuer, impalaer og sebraer vandrer tvers over riket deres. De store akasietrærne byr på gode måltider for giraffene, mens elefantene finner ly i skyggen av trærne. Store vanndammer er hjem til flodhester som dupper som store kork i vannet.
Mikumi passer utmerket i kombinasjon med Selous og Ruaha.
Parken kan besøkes hele året.
Beste tid for safari er i den tørre perioden (juni til oktober).
Regntiden er november til februar og mars til april.
Gombe nasjonalpark
Dette er den minste parken i Tanzania, men byr på en helt unik opplevelse: Sjimpansetrekking!
Parken består av en smal stripe land ved Lake Tanganyika, og er kjent for sin skjønnhet. Her er det ingen veier, så er du midt i naturen.
Dette er parken for deg som vil oppleve den virkelige afrikanske naturen uten moderne fremkomstmidler og forstyrrelser.
Parkens vegetasjon varierer fra eviggrønne skoger til savanner og gressområder, og er hjem til et meget rikt utvalg av aper.
Gombe kan besøkes hele året, men sjimpansetrekking er best i den tørre perioden (juli til oktober).
Udzungwa nasjonalpark
I denne flotte parken er stemningen trolsk og forhistorisk, og det er lett å la seg forhekse av skogens høye trær.
Denne parken skiller seg ut fra Tanzanias andre parker, og passer best for de som ønsker fotturer i vakre omgivelser. Bli med på en halvdagsvandretur til Sanje Waterfalls, som stuper 170 meter ned i den skogkledde dalen. Eller den mer utfordrende overnattingsturen langs Mwanihana Trail, som tar deg opp til toppen hvor panoramautsikt over området er din belønning.
Det er også mulighet for å campe i parken.
Parken er best i den tørre perioden (juni til oktober).
Mount Meru
Masaiene kaller fjellet Oldonya Orok (Bak fjellet), og Meru ruver hele 4572 meter over landskapet. Fotturer på den nedre delen, vandreturer opp til toppen (Socialist Peak) og til Little Meru kan fint arrangeres. Beregn 3-4 dager på den ganske strabasiøse turen til toppen.
Fotturene gir en helt annen opplevelse av de ville dyrene. Det å komme tett innpå en flokk med bøfler, komme 50 meter innpå en giraff som gnasker på bladene i tretoppene, høre lyden fra hornfuglene og speide etter apekatter i trærne, vil garantert skjerpe sansene.
Få også med deg det flotte fossefallet Tululusia, som betyr vaktpost. Toppen ble tidligere brukt av masaiene som utsiktspunkt og vaktpost under krigen mot Wa-Arusha.
Vandreturen opp Mount Meru begynner ved Momela Gate (1500 meter). Det er to ruter opp til første stopp, Miriakamba på 2600 meter. Den nordlige ruten tar 3-4 timer, og kan også kjøres. Den sørlige ruten er et par timer lenger, men er til gjengjeld mer interessant og scenisk. Underveis må du over bekker og åpent landskap før vandringen tar deg gjennom skogen. Videre krysser du Jekukumia- elven til utsiktspunktet Njeku, med flott utsikt over Momela Lakes og parken. Du fortsetter så til Miriakamba. Underveis er det stor sjanse for å se giraffer, antiloper, bøfler og ulike apekatter.
Fra Miriakamba er det en fire- timers vandring til Saddle Hut (3600 meter), som tar deg gjennom skogen til Mgongo wa Tembo (Elefantkanten). Herfra er det en behagelig ettermiddagsutflukt til toppen av Little Meru (3820 meter), som byr på fortreffelig utsikt over krateret. Hold utkikk etter den vakre og kvikke klippespringeren, en liten antilope som har tilpasset seg det bratte og steinete terrenget. I luften svever gribber.
Fra Saddle Hut kan du vandre til toppen på rundt seks timer. Det blir en tidlig start slik at du får med deg solen som stiger opp bak Kilimanjaro. På nedturen er det overnatting på enten Saddle Hut eller Miriakamba Hut før du til slutt finner veien tilbake til Momela Gate.
Beste tid for å vandre opp Mount Meru er i perioden juli til september.
