Lemurer

Madagaskars hjerteknusere!

De er sjarmerende, smidige, merkelige, høylytte og noe av det søteste du har sett.

Madagaskar er det eneste sted i verden hvor du kan se lemurer i det ville da de er endemiske til øya.

På verdens mest unike øy bor det over hundre typer lemurer, og hver art har en særegen karakter, utseende og sjarm.

De mest populære lemurene du ser på Madagaskar er ringhalelemur, bambuslemur, varierlemur, indri, sifakaer, ullmakier, muselemur, dvergmakier og aye-aye (fingerlemur).

Lemurer er primater i gruppen halvaper. De er delt inn i åtte familier og består av femten slekter og 113 eksisterende arter.

Ordet lemur kommer av det latinske lemures, som betyr «nattens ånd» eller «gjenferd». Navnet kommer sannsynligvis av at mange av lemurene er aktive om natten og har store øyne som reflekterer lys.

Enkelte steder på Madagaskar er det en del overtro forbundet med lemurene. Noen hevder til og med at lemurene bringer uhell! Men det er nok ganske så feil da lemurene er landets største attraksjon og trekker besøkende fra hele verden.

Kjennetegn
Madagaskar har et veldig variert klima, og lemurene har dermed utviklet seg til et stort mangfold av arter, i langt større grad enn andre primater. Lemurene inkluderer de minste primatene i verden og i tidligere tider, også noen av de største.

Lemurene skiller seg fra andre halvaper på grunn av sin lange, revelignende snute og store, oppstående ører. Utseendemessig kan de minne om en blanding av katt, ekorn og hund. Øynene er store, og halen er lengre enn kroppen. Pelsen varierer sterkt fra art til art, men kan også variere hos hanner og hunner av samme art.

Som andre primater har lemurer ti fingre og ti tær. På «pekefingeren» har de fleste lemurer en lang klo som er kjekke å klø seg og stelle pelsen med.

Lemurens liv
Lemurer er avhengig av skog for å leve, og nesten alle lemurene tilbringer mesteparten av tiden i trærne. De er sosiale dyr som lever i flokker på seks til tolv stykker.

De fleste små lemurer er aktive om natten, mens de store er aktive om dagen.

Lemurene er høylytte dyr og lager lyder som varierer fra brunlemurens små grynt, pipelydene muselemuren lager, til de skjærende, høylytte ropene til indrilemuren – en lyd mange sammenligner med en krysning av en politisirene og hvalsang.

Forplantning
Lemurene er både monogame (ha én partner livet ut) og promiskuøse. Monogami er mest vanlig hos de nattaktive artene.

Paringstiden varer ikke lenger enn rundt tre uker, og avhenger av når på året det er størst tilgang på mat. Hvor lenge en lemur går drektig varierer fra ni uker hos de minste artene til fire-fem måneder hos de største.

Mindre lemurer kan få flere under, mens de store pleier å kun få én.

Noen av de mindre lemurartene har ungene sine i et rede. Hos de større lemurene sitter ungene på ryggen eller magen til moren mens hun beveger seg rundt. Det er ikke uvanlig at hele flokken hjelper til med å ta vare på ungene.

Lemurer kan bli opptil 30 år uten å vise tegn til aldring. I fangenskap kan de bli dobbelt så gamle.

Kosthold
Lemurer spiser en stor variasjon av frukt, blader og insekter. Dersom to lemurarter har ulike dietter, kan de bo i samme område. I perioder med liten tilgang på mat, kan lemurer spise andre ting enn det som vanligvis står på menyen deres.

Noen lemurarter har spesialister seg på én type mat.
Fingerdyret, også kalt Aye-aye, oppfører seg nærmest som en hakkespett: Den banker på trestammen for å finne hulrom med larver. Deretter gnager den et hull med de spesialtilpassede fortennene og tar ut larven med en lang og tynn langfinger.

Noen lemurer også tilpasset seg å spise planter som er giftige for andre dyr.
Gullbambuslemuren spiser en type bambus som inneholder mye cyanid. Denne lemuren kan daglig spise tolv ganger mer enn de fleste andre pattedyr kunne klart uten å bli forgiftet. Forskerne har ingen forklaring på hvordan gullbambuslemuren klarer dette.

Trusler
Hele ni av ti lemurarter er utrydningstruet. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan disse unike skapningene være borte innen 20-25 år, med mindre strengere bevaringstiltak innføres og lokalsamfunnene får støtte til arbeidet med å sikre artenes overlevelse.

Før menneskene kom til Madagaskar for cirka 2000 år siden, var lemurer utbredt over hele øya. Etter at menneskene begynte å hugge ned skogene for å tilrettelegge for landbruk, finnes lemurene nå på kun ti prosent av landarealet (cirka 60 000 kvadratkilometer) på øya.

Lemurene er også truet av ulovlig jakt og fiske, ulovlig handel og klimaendringer.

Rull til toppen