Safari med egen bil

av | okt 12, 2017

Yosemite, usa-reise, california-reise

 

Det suser i trekronene, himmelen er knallblå og kroppen sitrer av spenning. Vi har akkurat kjørt inn i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, og safarieventyret kan begynne.
I enkelte nasjonalparker i Afrika er det nemlig tillatt å kjøre egen bil. Kruger er én av dem, og parken har den største variasjon av ville dyr i Afrika. Mens dere kjører rundt i parken passerer art etter art utenfor Landroveren, og ferske poteavtrykk i uttørket elveleie viser vei.

Noe av gleden med å dra på safari i egen bil er alle overraskelsene underveis. Et av problemene er at vi ikke har med en guide som vet hvor dyrene er og som er utdannet til å finne dem. Så kommer spørsmålet om hvordan man skal håndtere eller opptre i ulike situasjoner. Som for eksempel når en lettere irritert elefant ikke vil bli forstyrret i det han holder på med midt i veien. Eller hvordan passere en løve som hviler, og middagsluren foregår i veibanen.
Gode spørsmål – som vi kanskje burde tenkt på før vi bega oss ut på kjøretur i Kruger nasjonalpark!

Foto: South African Tourism
Nærkontakt med en meget gretten og irritert elefant!

Vi har kjørt rundt i parken i timevis, beundret den vakre naturen og speidet overalt etter dyr. Tålmodigheten er blitt satt på prøve, og vi bærer fortsatt håp om å se De fem store (elefant, løve, neshorn, leopard og bøffel). Så langt har vi sett noen Pumba’er som vralter av sted med halen til værs, en håndfull impalaer, noen bavianer som leker i veikanten og en flokk med sebraer.
Så plutselig står han der: En majestetisk skapning på fire bein, med viftende ører og slengende snabel. Det store hodet svinger sakte fra side til side, han stamper litt med foten og blåser i hornet. Fyren er mildt sagt gretten! Han er jo ikke akkurat liten og svak heller. En elefant kan faktisk snu en bil om de får lyst. Denne karen virker meget kamplysten, og oddsene er imot oss.

Diskusjonen går heftig i bilen. Hva nå? Skal vi rygge sakte? Skru av motoren i håp om at kamplysten avtar? Eller er det rette valget å kjøre fremover (sakte) og håpe at Herr Gretten flytter seg?
Vi har ikke kommet lenger enn å slenge ut alternativene før elefanten tar beslutningen for oss. Med snabelen hevet, ørene til siden og sinne i blikket stamper gærningen mot bilen. Sjåføren setter i et lite hikst og bilen farer bakover så guidebøker, kart og vannflasker spretter rundt.
Noen kilometer senere, dyktig imponert av sjåførens ryggetalent, blir vi fortsatt jaget. Så plutselig er ryggeventyret over. Om elefanten anså kampen for vunnet eller bare ble sliten er ikke godt å si, men med et siste stamp i bakken forsvinner han ut i buskaset. Det knaker i greiner som gir etter for kjempens fremadstormende herjing. Så blir det stille.
Det er stille i bilen også. Bare motorens summing kan høres, og passasjerens pust. Kanskje, kanskje han venter i buskene – klar for et sideangrep. Det kan jo være at han er elefantenes svar på Napoleon, og liker bakholdsangrep?
Sakte, sakte, sakte setter sjåføren bilen i gir og lirker den fremover. Ikke noe stort og grått monster med støttenner kommer stormende ut av buskaset. Vi er trygt forbi! Lagre og avslutt
– Tja, kommer det kort fra kartleseren. – Vi fikk i alle fall sett én av De fem store!

Ja, safari med egen bil er flott det. Men vi tok vel ikke helt i betraktning alle valgene vi kom til å måtte ta underveis. Hva er rett og hva er feil? I nasjonalparkene (og viltreservater) har dyrene ALLE rettigheter, og de kommer først. Skal vi gjøre sånn eller sånn? Hvordan løser man en slik situasjon i motsetningen til en slik situasjon? Det sier seg vel egentlig selv at man ikke skal gå ut av bilen, og holde armer og ben innenfor hele tiden, men safari er mye mer. Hvordan løser du situasjonen når du kommer rundt svingen og befinner deg midt i en løveflokk? Eller at noen apekatter klatrer på bilen mens aner fred og ingen fare midt i fotograferingen? Skal du passere neshornet som ligger midt i veien eller vente til det selv finner det for godt å flytte på seg?
Valgene er mange, og det er ingen fasit.

Timene går. Vi ser ikke noen av de store dyrene. Giraffer som vandrer langsomt over slettene. Flere sebraer. Flere antiloper og noen fugler.
Tålmodigheten settes på prøve, og det er merkbar irritasjon i baksetet. Rundt svingen (litt for fort kanskje) og så ser vi en flokk med løver som hviler i veikanten. De ser på oss med nysgjerrige blikk, akkurat som de vurderer om vi er hermetisk mat. En løvinne gjesper og strekker de store potene foran seg. Halen virvler opp litt støv. Ungene bryr seg ikke i det hele tatt. Det knipses iherdig. Jeg er sikker på at vi har dokumentert alle fem løvene fra alle mulige vinkler. Dette var et uforglemmelig møte – som gikk uten en eneste bekymring!

Vi bestemmer oss for at det er på tide å avslutte for dagen. En varm dusj og en sundowner på lodgen frister oss alle. Vi setter kurs mot utgangen. Bare noen minutter senere befinner vi oss med en elefantflokk – bare at disse grå kolossene er i meget godt humør. De gresser rolig bare noen meter fra bilen. Hakuna Matata (ingen bekymring) er tydeligvis mottoet deres. Glemt er dusj og sundowner. Vi nyter nesten en halvtime med familien.

Foto: South Africa Tourism
Løvefamilien vurderer om vi skal stå på menyen, bør de heldigvis bestemmer seg for at nei, ikke i dag!

Kruger nasjonalpark ble etablert i 1898 av president Paul Kruger. Nasjonalparkens samlede areal er på hele 21 000 kvadratkilometer, og parken mottar rundt 700 000 besøkende hvert år. Naturen er typisk afrikansk savanne, med 16 forskjellige landskapstyper som til sammen utgjør fem økosystem- soner.

Dette er ikke en park du ser på en dag – eller en uke. Du kan som sagt fint kjøre bil selv, men du må holde deg på oppmerkede stier. Med 850 kilometer med asfalterte veier, 1444 kilometer grusveier, gode kart og en overflod av overnattingssteder vil du få en fantastisk safari her. De fleste besøkende holder til i den sørlige delen, der det er flest overnattingstilbud og stor tetthet av kattedyr. Den midtre delen er kjent for sine elefanter, og i nord er det nesten ingen andre turister og et rikt dyreliv.

Inngang kjøpes ved parkens ni inngangsporter. Du kan kjøpe dags – eller flerdagers pass. Du får ingen instruksjon og kjører med andre ord bare i vei. Kort sagt rett inn i løvens hule!

Kruger nasjonalpark må vurderes for hva den er – et enormt verneområde som for over hundre år siden ble opprettet for å verne om dyr og natur. Vi mennesker får komme hit som gjester. Dyrene har alle rettigheter, og må verken forstyrres eller sjeneres.

God tur og kjør forsiktig!


SISTE BLOGGINNLEGG

Magisk reise på Zambezi

  Vi reiser på ferie med det som mål å oppleve noe nytt, se ting man aldri har sett før. Denne gangen var jeg på jakt etter å sette ned farten og bytte ut stress og det moderne livets fart med stillhet og fred i vakre naturomgivelser. Hva er vel da...

les mer

Islands gylne sirkel

  Island er et meget ungt land i geologisk forstand. Den lille øya dukket først opp av havet for omtrent 16 millioner år siden og er fortsatt i utvikling. Landskapet er vakkert, variert og en drøm for naturelskere. Over hele Island florerer en levende...

les mer

Ride, ride ranke på Island

  Små og tøffe. Søte og sjarmerende. Skikkelige hjerteknusere. Slik kan du fint beskrive islandshesten, og alle ordene passer perfekt. Et opphold på Island er ikke komplett uten et møte med de firbeinte skapningene som tølter seg inn i hjertet ditt....

les mer
Blogglistenhits

Pin It on Pinterest