Marrakech

– Nyt lyden, luktene og smakene!

Det Marokko som turistene har kommet for å oppleve, det eksisterer enda her i Marrakech. Her finner du slangetemmere, akrobater, myntete, messinglamper og marokkoputer.
Storslåtte hageanlegg, palasser med skyggefulle gårdshager og kaotiske basarer hvor Aladdins hule møter moderne design. Historiefortelleren på det sentrale torget, Djamaa el – Fna, trollbinder fortsatt med fakter, merkelige rekvisitter og dramatisk mimik. Souken lokker med tusenvis av varer. Den gamle bydelen har sine palasser, moskeer og historiske attraksjoner, men målet er å la seg lokke av duften av mynte inn i en gårdshage, som skjuler en liten kafé.

Sporene fra den befestedes by, som det berbiske almoravidedynastiet grunnla på 1000 – tallet, er ganske så visst små og få. Men Koutoubia – moskeen vitner om byens storhetstid under almoravidedynastiet omkring 100 år senere, og arven fra Saadi – dynastiet, som ga byen sin andre storhetstid på 1500 – tallet, ligger der enda. I dag er det byens storslåttte festivaler for film, musikk og billedkunst og livet i de nye bydelene som gir Marrakech tittelen som Marokkos kulturelle hovedstad.

Med sine knapt 1 million innbyggere er Marrakech innhaver av tittelen som Marokkos fjerde største by. Handel og industri spiller en stor rolle. I middelalderen var Marrakech en viktig by for handel med slaver, gull og elfenben, som kom med karavaner helt fra Timbuktu. I dag er Marrakech fortsatt en mangfoldig metropol, hvor arabere, berbere, ørkenfolk og utlendinger myldrer rundt mellom murer i den karakteristiske støvete, rødlige fargen.
Marrakech er også kjent som porten til Atlasfjellene. Kontrasten mellom det enkle liv i fjellene og hverdagen i Marrakech kan nesten ikke bli større.

Djemaa el – Fna
Slangetemmerens jamrende fløytespill blander seg med bønneropet fra byens landemerke, koutoubia – moskeens minaret, og de elektriske lysene på plassen skinner om kapp med de første stjernene på den dypblåe kveldshimmelen. Størst interesse trekker historiefortelleren, som roper og hvisker, plystrer og truer på skiftevis arabisk og berberisk. Med dramatiske fakter og vill mimik understreker han poengene i fortellingen sin.
Her kan du se gjøglere, blinde tiggere og erfarne tanntrekkere står side om side med hennatatovører og daddelselgere.
Det er liv på plassen fra tidlig om morgenen, men aktiviteten kulminerer om kvelden i et inferno av lys, lyder og lukter og stilner av omkring midnatt når kun suppeselgerne holder åpent.

Koutoubia – moskeen
Tre gylne kuler på toppen av minareten og en høyde på nesten 70 meter gjør Koutoubia – moskeen til et verdig landemerke for Marrakech. Den ble oppført for nesten 1000 år siden av almohadedynastiets daværende overhode, Yacoub al – Mansour. Det sies at hans kone forærte de tre kulene, som opprinnelig var av ekte gull, til bygningen som straff for at hun hadde spist midt på dagen under den muslimske fastemåneden ramadan. Minareten og den tilhørende moské, som er stengt for ikke – muslimer, er omgitt av et hageanlegg, hvor alle, uansett trosretning, kan gå kveldstur i selskap med lokale familier og kjærestepar som spiser is, popcorn og kaktusfrukter.

Souken
«Det er krydret i soukene, det er kjølig og fargerikt. Lukten, som alltid er behagelig, endrer seg gradvis etter varenes natur. Det finnes ingen navn eller skilter, det finnes ingen ruter. Alt som er til salgs, er stilt ut. Man vet aldri hva tingene koster, det er ingen bestemte priser og prisene er ikke faste. «Alle boder og butikker som selger det samme, ligger tett innpå hverandre. Det er tjue, tredje eller flere av samme slag. For eksempel finnes det en basar for krydder og en for lærvarer. Smedene har sitt eget sted og kurvlagerne har deres». Slik lyder teksten fra den Nobelprisvinnende forfatteren Elias Canetti som han skrev for rundt 50 år da han var på sin første reise i Marokko. Det har ikke endret seg siden Canetti var der.
Souken ligger sør for Djemaa el – Fna, og er det gamle handelskvarteret. De forskjellige delene av souken har navn etter de varer som i hovedsak selges (og produseres) der.

Jardin Majorelle
En smal sti snor seg gjennom en velordnet jungel av palmer, bougainvillea – busker, bambus og kaktus frem til en blåmalt villa. Den inneholder berbisk kunsthåndverk av høy kvalitet og verker av hagens grunnlegger, den franske maleren Jacques Majorelle. Han bodde her mellom 1922 – 62, og i 1980 overtok den franske moteskaperen Yves Saint Laurent stedet for å forhindre at det ble bygget om til hotell. Yves Saint Laurent var inspirert av orientalske og afrikanske landskaper, og i den blåmalte villaen og hagen – på sikker avstand fra soukenes støy og mas – tegnet han sine stilfulle kreasjoner.

Du trenger ingen magisk lampe for å bli hensatt til «Tusen og én natt» i Marrakech!

Pin It on Pinterest