Luxor

– Hvor fortiden er mer spennende enn nåtiden!

Den er overalt, og den sniker seg inn på selv den mest uinteresserte turisten. Fortiden. Den kaller på deg hele tiden, og krever like mye oppmerksomhet som nåtiden.
Noen gjenkjenner den kanskje som en nesten lydløs hvisken mellom Karnak – tempelets søyler, mens andre fornemmer bruddstykker av hemmelige ritualer utført i Luxor – tempelets åndelige solgård.

Luxor er ingen støyende storby. Den deles i to: Øst og vest. Turisttrafikken er spesielt synlig i Luxor øst. Hit kommer besøkende fra hele verden for å beundre de gamle monumentene og reise tilbake til fortiden via templer og museer. Livet på vestbredden i Luxor vest går litt langsommere, nøyaktig slik det var i oldtiden, da vestsiden av Nilen var forbeholdt de døde. I oldtiden hang gravene på vestbredden av Nilen symbolsk sammen med de store templene, som ligger side om side på kanten av ørkenen.

I Luxor – tempel er det plutselig blitt tussmørkt. Et øyeblikk ligger tempelet der nesten mørklagt, helt til lampene tennes, og bløtt og gult lys farger veggene, søylene, relieffene og hieroglyfene, mens skyggene danser i hjørner og kroker. Foran tempelet sitter og står Ramses 2., og på pylonen er det scener fra Ramses 2.s krig mot hettittene.

Morgen er kommet og turistene skynder seg å finne en plass i skyggen i tempelruinene og hallene i Karnak – tempelet. Solen skinner nådeløst der farao og yppersteprestene hans tilba statsguden Amon for 3000 år siden. Søylehallen er imponerende og ruver over deg som en mektig labyrint av like rekker.

Vestsiden av Nilen var de dødes side, og det er derfor tett mellom gravene. Oldtidens egyptiske konger ble stedt til hvile i dype klippegraver i Kongenes dal. Dronninger, kongebarn og embetsmenn ble begravd i Dronningens dal, mens fornemme adelsmenn hugde ut gravene sine, de såkalte adelsgravene, i klippesidene og undergrunnen ved landsbyen Gamle Gurna.

Etter 70 dager med balsamering og forberedelser fant den kongelige begravelsen til slutt sted i Kongenes dal. Det er funnet 63 graver her, og de fleste av gravene er fra Det nye riket (ca. 1539 – 1075 f. Kr.). Store navn som Tuthmosis 3., Ramses 1., Ramses 2. og Tutankhamon ble stedt til hvile her.

Velværen til oldtidens egyptiske konger var særdeles viktig. Også etter døden. Minnet om dem måtte holdes ved like, og kongens navn måtte aldri gå i glemmeboken. I Luxor mangler det ikke på templer. Se Hatshepsuts vakre terrassetempel, oppført av en av Egypts kvinnelige faraoer. Medinet Habu, hvor lyden av skrittene til Ramses 3. fortsatt gir gjenklang i hallene. Eller Ramesseum. Ramses 2. tenkte stort. Om seg selv, om byggverkene sine og ja, i det hele tatt. Han satte opp statuer av seg selv i hele landet. Ikke bare store statuer, men enorme statuer. Dette kommer til syne her i Ramesseum.

Luxor byr på så uendelige mye mer, og det er nesten umulig å velge hvilke templer, monumenter og graver du vil ha med deg. Hieroglyfene forteller historier fra tusenvis av år tilbake, templene ruver over deg som foreviger de store faraoene. Basarene lokker til kjøp av suvenirer og duften av vannpipe fyller nesen.

Solens aller siste stråler maler fjellene i vest oransje, men det er ingen fare, for i morgen er det atter et møte med oldtidens Egypt!

Pin It on Pinterest